Smart HMS
Oversikt
Et HMS-system en bedriftseier kan sette opp ved å snakke med det.
Detaljer
At a glance
- Type prosjekt
- HMS- og HR-plattform med taleassistent
- Min rolle
- Definerte produktet og reglene, designet grensesnittet og assistenten, og implementerte systemet.
- Kategori
- Systemer
- Status
- Under utvikling2026
Hva jeg gjorde
- Satte det styrende prinsippet: AI skriver utkast, en regelmotor bestemmer
- Bygget det verifiserte lovgrunnlaget regelmotorene siterer
- Designet den talebaserte oppstarten og kulen som bærer den
- Implementerte applikasjonen, den flerleie datamodellen og talepipelinen
Bygget med
- TypeScript: Applikasjonskode gjennom hele stacken
- Next.js: Rammeverk og serverrendering
- Supabase (PostgreSQL): Flerleie database, autentisering og rad-nivå sikkerhet
- Claude Sonnet: Skriver dokumentutkast, og språksteget inne i talesamtalen
- LiveKit: Frakter lyd i sanntid mellom nettleseren og assistenten
- NB-Whisper: Norsk talegjenkjenning
- Azure Speech: Den norske stemmen assistenten svarer med
- Three.js: Kulen som reagerer på mikrofonen og på svaret
Neste prosjekt
Virksom
Behovet
En norsk bedriftseier med noen ansatte tenker ikke i kategorier. Sjefen våkner ikke opp med et ønske om risikoregister, verneombud og stoffkartotek. Sjefen tenker: jeg har folk som jobber for meg, hva må jeg ha på plass for ikke å gjøre noe feil?
Dagens systemer svarer med en perm full av tomme maler og en liste over ting som skal fylles ut. Arbeidet blir liggende hos eieren, som er den ene personen i bedriften uten tid og uten juridisk skolering.
Ideen
Spør heller eieren. Høyt, på norsk, slik en rådgiver ville gjort det: hva driver dere med, hvor mange er dere, hvor jobber de. Ut fra svarene skriver systemet dokumentene, bygger risikoregisteret, legger opp oppgavene og viser hvor langt bedriften har kommet.
Det fungerer bare hvis eieren kan stole på det som kommer ut. Derfor er produktet bygget rundt én regel som aldri bøyes: assistenten skriver utkast, og noe annet bestemmer.
Beslutning
AI skriver ordene, en regelmotor avgjør kravet
- Bakgrunn
- Et system som forteller en norsk arbeidsgiver hva loven krever av ham, svarer på et spørsmål som har ett riktig svar. En språkmodell som har rett mesteparten av tiden er feil instrument for det.
- Hva jeg bestemte
- Et verifisert oppslagsverk over norsk arbeidsmiljø- og HMS-rett ligger under produktet, med tersklene sitert til kilden sin. Deterministiske motorer leser det og avgjør hva en gitt bedrift må ha. Modellen intervjuer, skriver utkast og forklarer, og en vakt blokkerer enhver formulering som ville påstått at et dokument er lovlig godkjent.
- Avveining
- Assistenten kan ikke improvisere rundt et tilfelle reglene ikke dekker, og hvert nytt rettsområde må legges inn og verifiseres for hånd før produktet kan uttale seg om det. Det er tregere, og det er den eneste versjonen av dette produktet som er verdt å slippe.
Det eieren ser
Én status, ikke en meny: hvor mye er på plass, og den ene neste tingen som skal gjøres. Etter hvert som dokumenter godkjennes stiger statusen, og oppgavene som henger sammen med dem lukker seg selv.
Under ligger hele arbeidsgiveransvaret: dokumenter, risiko, ansatte, stoffkartotek, kurs, fravær, ferie, verneombud, arbeidsmiljøutvalg. Men eieren blir aldri bedt om å navigere i det. Han blir bedt om å godkjenne én ting av gangen.
Assistenten
Veien inn er en samtale. Eieren trykker på én knapp og snakker. Assistenten slår opp bedriften i Brønnøysundregistrene, bekrefter den ved navn, spør om det den trenger å vite, og sier så høyt hva den lager og hva den anbefaler.
Kulen er assistentens ansikt. Den beveger seg etter eierens eget mikrofonnivå mens eieren snakker, og etter svaret mens den svarer, slik at det alltid er tydelig hvem av de to som har ordet, en tilstand et talegrensesnitt må gjøre synlig, fordi det ikke finnes noe annet på skjermen å lese.
Slik fungerer det
- Talepipelinen er satt sammen av separate deler i stedet for én tale-til-tale-modell: lyd over LiveKit, norsk gjenkjenning med NB-Whisper, språksteget på Claude Sonnet, og en norsk stemme fra Azure. Å holde dem adskilt gir en sømfuge midt i samtalen der vaktene kan kjøre.
- Lyden kastes. Bare transkripsjonen beholdes, og personopplysninger vaskes ut av den før den lagres.
- Et verifisert lovgrunnlag, sitert til Lovdata, Arbeidstilsynet og NAV, er kilden regelmotorene leser. Modellen avgjør ikke krav.
- Alt AI-en lager er et utkast til eieren godkjenner det, og hver versjon beholdes og revisjonslogges, slik at ethvert dokument kan spores tilbake til hvem som godkjente hvilken ordlyd, og når.
- Fakta registreres én gang. Et navn, en stilling, et arbeidssted eller et organisasjonsnummer som er fanget ett sted forhåndsfyller hver avtale, rutine og oppføring som trenger det.
- Flerleie PostgreSQL med rad-nivå sikkerhet, roller og revisjonslogg. Opplastede filer ligger i privat lagring som bare nås gjennom kortlevde signerte lenker.
- Et bilde av en kjemikalieetikett leses av modellen og blir til en forhåndsutfylt oppføring i stoffkartoteket.
- Grensesnittet er norsk og engelsk hele veien, og ansatte bekrefter det de har lest gjennom en signeringslenke med ett formål, ikke gjennom en konto.
Hvor det står
Kjernesløyfen går fra ende til ende: en talesamtale gir en bedriftsprofil, som gir dokumenter, risikoer og oppgaver, som eieren godkjenner, og som flytter statusen. Talepipelinen er i drift, og motorene for arbeidsgiveransvar siterer verifisert lov.
Det er ikke lansert. Skjermbildene for avvik og innstillinger er fortsatt plassholdere, innlogging med BankID er ikke integrert, og domenet er ikke koblet opp. Det prosjektet har avklart, er det vanskeligere spørsmålet: hvor en språkmodell hører hjemme i et produkt en bedrift holdes ansvarlig for, og hvor den ikke gjør det.